Min prins er narkotika og alkoholen min konge!

Jeg får tilbakemeldinger på at jeg fremstiller det å komme seg ut av et rusmisbruk som en enkel oppgave! At jeg nærmest oppfordrer andre mennesker til å gønne på, “for bare gjør som meg så går det sikkert bra”! Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i denne fremstillingen og har faktisk behov for å forsvare meg en Skjærtorsdags morgen!
For det første, det er en alvorlighetsgrad her som veldig ofte blir glemt. Misbruk av rusmidler var det lenge siden jeg holdt på med. Det er nærmere 20 år siden det gikk over til noe langt mer alvorlig! Avhengighet. Å skal jeg fortelle deg en hemmelighet, jeg ble dratt mot det allerede som barn. For mørket, det bor i meg! Jeg må kjempe hver eneste dag for å holde meg i lyset…

Det er mange som snakker om bruk og misbruk. Veldig få snakker om sykdommen avhengighet! Men jeg, jeg vil snakke litt om den…igjen! Dette er en repost fra et ganske gammelt innlegg! Og jeg, jeg mener fortsatt AKKURAT det samme!

Det hele startet med en artikkel på Facebook som omhandler ekteparet Mona og Arne Bratland, som mistet sønnen sin i en overdose bare 21 år gammel! Saken i seg selv er bare forferdelig og trist. Men det som skjer rundt den, og debattene som sporer helt av i den opplever jeg som tragisk, provoserende og ganske skremmende.

TV2.no skriver en artikkel om dette som publiseres med overskriften «Bruk av narkotika er blitt normalisert»  Jeg ser emojiene flagre imot meg, og det jeg leser når jeg følger tråden nedover er horribelt. Vi er langt utenfor det som innlegget i utgangspunktet handler om, å ett stykke far away fra realiteten. Nå håper jeg med dette innlegget å engasjere dere som har gått en vei til å hjelpe meg å sortere. For jeg lurer på om vi lever i en illusjon eller om deler av samfunnet er på vei på kjøret.

Hvordan kan vi, mennesker som har levd på kanten med rusmidler i en mannsalder forsvare å forklare et rusmiddel over ett annet? Hvordan kan vi gå ut med holdninger som påvirker mer enn det vi selv egentlig er klar over? Hvordan kan vi sitte på behandlings instutisjoner å flagge for en ruspolitikk med en ting som mål? Legalisering? Jeg klarer ikke med beste evne å forstå det!!!

Og hvordan dette i det hele tatt ble en debatt, er jo det interessante her! Den eneste sannheten er at det er like mange meninger som det er personer! Jeg syns derimot det spesielle rundt denne tråden er at vi som har gått over fra bruk til misbruk omtrent ikke nevner avhengigheten! Det blir en slags konkurranse om hvilket et av 2 rusmidler som er best eller værst! Alt etter hvordan det tolkes!!!! Shit altså…en hjerne er en hjerne å omfanget når det gjelder skader varierer fra person til person! Jeg har en mamma så drakk på seg hjerneskade, venner så aldri har blitt seg selv igjen pga psykiske lidelser knyttet til cannabis, å har ikke tall på hvor mange vi har mistet av den ytterste konsekvensen, død! Hvorfor diskutere hvilket rusmiddel som er best når det eneste SOLEKLARE er at begge er livsfarlige på hver sin måte? Her snakker vi evidensbasert forskning folkens!

I min siste runde med rus handlet det ikke om hvilket rusmiddel jeg brukte. Det handlet om for meg hvordan jeg ble når jeg ikke fikk det i meg. Samme hvilket. Jeg som andre hadde de jeg foretrakk, men var ikke de tilgjengelige så brydde jeg meg ikke hva jeg fikk i meg. Bare jeg hadde noe så jeg klarte å holde meg litt frisk til jeg fikk ordna det andre.

Alkoholikeren setter ikke brennevins flaska på kjeften på morgenen kl 07 fordi nachspielet ikke er over. Heroinisten trykker ikke en smell med dop i lysken sin fordi at nå er det fest! Det er nedverdigende å et liv ingen fortjener å leve! Og så blir dette bagatellisert for ungdommen røyker bare litt hasj!!!! Vi som vet hva det går i har et ansvar her! Og det må vi søren klare å stå for. Åpenhet med ungdommer rundt rusmidler er livsviktig å nødvendig…og det er det som er forebygging i praksis!!!!!
Det kokte for min del ned til holdninger. Det var en store del av programmet på Veksthuset! Og det er ingen tvil om hvilket rusmiddel som er det værste. For kroppen MIN. Å hvilket som er det værste for hodet MITT. Det finnes også evidensbasert forskning på hva ulike rusmidler gjør med hjernen og kroppen! Men for guds skyld. En hjerne er som sagt fortsatt bare en hjerne, og hvordan den reagerer på ulike rusmidler er helt individuelt og ikke noe man oppfordrer noen til å gamble med. At mennesker som vet hva det går i oppmuntrer til bruk av ett i stedet for ett annet er for meg et tegn på uvitenhet og dårlige holdninger. Men vær så snill hør kjære ungdom å tro meg når jeg sier…Dette er VIRKELIG IKKE en sjanse det er verdt å ta!

Vi er kommet langt i verden når det gjelder forskning på rus! Det er ikke der vi har en vei å gå. Det handler om holdninger folkens, å endringen som etterlyses starter med deg selv!!!!

// Tina

6 kommentarer
    1. Et viktig tema, og en vinkling som jeg savner. Jeg har ikke erfaring selv, men med tenåring i hus, har vi noen diskusjoner. Ungdommen min da som er en reser i Google, konkluderer med at rusmidler (tar alt under ett) i grunnen ikke er farlig – det er mer avhengighet/død etc. med alkohol (ser at jeg blander litt her – men regner med at du forstår) – hvor jeg holder på alt. Går en inn på nettet kan en selvfølgelig få opp det meste – men iht rusmidler er det mer opplysningssider og virkninger en får opp. Interessant kanskje – men jeg savner mer konsekvenser som ditt innlegg. Dette må komme mer frem og ut til ungdommen som “bare” bruker litt – eller ikke har startet å bruke noe. Kjente at etter innlegget ditt ville jeg lese mer….. Ønsker deg en flott dag.

    2. Hei igjen Tina.
      Jeg kjenner meg selv litt i deg om jeg går 40 år bakover i tid. Og er helt enig i det du skriver og tenker. Jeg tenker slik selv også men bruker litt andre ord. Jeg vokste opp i en familie uten noen former for rusbruk, men hadde en periode på noen år hvor jeg vanket i ett rusmisbruker miljø, som jeg kuttet helt ut da jeg forandret mitt hovedfokus over på familie og barnomsorg,

      Rus og sluttet jeg med da jeg så at det vil være en belastning for familien. Så enkelt var det egentlig for meg den gang. Kan si det var enkelt fordi jeg var veldig godt motivert og hadde dedikert meg selv til en fremtid sammen med barn, og dette fokuset på barn og barneomsorg gjorde valgene mine lettere å gjennomføre, og har formet meg i disse 40 årene etter den gang til den personen jeg er i dag.

      Disse siste ord er en liten avsporing i forhold til ditt tema, men jeg tar de med for å vise at jeg har kjent på den kontrasten det er mellom å leve i ett rusbrukermodus, og det å ikke og leve i ett slikt modus.

      Og nå kommer jeg til det med å bruke mine egen ord. Den store forskjellen slik jeg ser det, er på de som vil regulere sitt følelsesliv ved hjelp av rusmidler osv. på den ene siden, og på den andre siden de som ikke bruker noen former for kjemisk påvirkning til en slik regulering av egne følelser. Som lever slik en kropp er født til å fungere uten rusmidler.
      De fleste vokser jo opp uten rusmidler.

      Det blir da de noen, som etter hvert går hele dagen og tenker på sin egen form, og på hvordan de skal forbedre formen ved inntak av ett eller annet som virker på en eller annen måte.

      En må vel si at slik tankegang ikke er særlig bra på noen som helst måte, når en veit at det skader ens evne til å være form, og også veit at det egentlig er helt unødvendig å bruke stoffer for holde seg i en brukbar form.

      For å si det kort. Så føler jeg at det er omtrent det du også mener, og jeg støtter deg altså i det og tror at det du skriver og mener er både riktig og viktig, og i tilegg lett å etterleve om en da ikke må avruse seg først.

      Også er det denne store gruppen med mennesker som bruker litt rusmidler i kortere perioder.
      Er det noe å tene på det?
      Jeg mener disse har en feil tankegang og praksis som svekker dem selv på forskjellig vis og at de har det vanskeligere og ett dårligere liv, ett liv mindre rikt på de gode følelser en de ellers ville hatt.

      Men til syvende og sist må hver enkelt bestemme selv, og hasj er mindre skadelig for kroppen enn både alkohol og opiater, men ingenting kan forbedre en sunn kropp slik den skapt til å være.

      Og jeg støtter Tina og er glad for det du skriver og jeg kjenner noen som kan trenge en påminnelse.
      Og som jeg nå er blitt påminnet om at jeg burde gi bort noen tanker til. Gi bort noen tanker til noen jeg kjenner, som står i fare for å skade seg selv med sin selvsentrerte og skadelige ”komme i form fokus”.

      Men så var det også dette med selvmedinsinering, som også er en side av saken, for mange. Livet et utfordrende og de gode valg er gode uansett…

    3. Dette er et så viktig tema og jeg er så glad for at noen vil snakke om det! Selv har jeg mennesker rundt meg som jeg elsker høyere enn livet, som driver med nettopp dop… Å stå som vitne til de forskjellige humørene og tilstandene de kommer i er ikke spesielt gøy. Men hva gjør man når de ikke vil slutte selv?.. Jeg har lært, man gjør ingen ting. Uansett. Du skriver meget bra og kanskje dine ord en gang treffer disse og gir de et kick om å slutte. Hvem vet. Viktig er det uansett, for dette er et tabu belagt tema… Stå på 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg