Den usynlige skammen…

VI MÅ VÅGE Å SNAKKE OM DET!
Denne uken er det schizofreni-dagene som handler om flokken! Den viktige, umistelige flokken vår. Hvor identiteten gror å integriteten bygges…hvor kjærligheten formes å verdiene spres! Gjennom flokken vår, å helst i ett samfunn preget av raushet!
Sannheten er at vi lever i et samfunn som ønsker å fremstå slik, å vi er endelig på vei! Men vi har en lang vei å gå…men jeg tror på at vi kan gå den! Sammen…
Det er enkelt for meg, tenker du kanskje…du har ikke gått gjennom det samme som meg! Men tro meg når jeg sier at alt det du føler, har jeg følt! Alt det du strever, har jeg strevd! Alle tårene dine, har jeg grått! Hjertesorgen din, sjokket, redselen å den endeløse sorgen! Jeg har erfart den! Urettferdigheten, sinne, bitterheten og hatet! Jeg har følt det med hver en celle i min kropp! Å bli satt på utsiden av samfunnet, ekskludert fra alle og fra alt! Jeg har kjent på akkurat det samme tapet. For jeg mistet også absolutt alt! Hver eneste dag uten flokken min tok livet av meg litt etter litt, til jeg stod igjen med kun et valg! Skal jeg leve eller skal jeg dø!


Jeg valgte livet! Men det er først nå at jeg virkelig lever. I mange år jeg gikk rundt som en levende død, i en konstant hverdags-sorg og en frykt som virkelig tok fart og eskalerte den dagen omsorgsovertakelsen var ett faktum. Ikke bare var jeg ett dårlig menneske, jeg var ikke egnet som mor. Det jeg ble født til å mestre! Den kjærligheten jeg ble født til å gi. Til mine barn…
Bunnen min var nådd den dagen jeg sluttet å grave! Jeg kunne aldri kommet lenger ned…ikke med livet i behold! Det var kun en mulighet igjen nå når døden ikke lenger var et alternativ. Det var å reise meg igjen. Å den kampen er det viktigste oppgjøret jeg noensinne har tatt med meg selv! Skammen som nesten ble min undergang, og skylden som drepte meg litt etter litt. Erkjennelsen ble min redning og min største frykt er nå min store styrke!

Jeg har funnet tilbake til flokken min, de har fått meg å jeg har fått dem! Den er større, sterkere, mer integrert i meg å viser og beviser verdien av raushet. Hver dag! Schizofreni-dagene denne gang, er selve symbolet på hvem jeg er, hvem jeg var å hvem jeg ønsker og være. Viktigheten av flokken, verdien av det å være raus,å hvem vi blir sammen! For mennesker trenger mennesker for å bli mennesker

-Tina-