#heierna, jeg har også noe jeg vil si

Jeg er barneverns mammaen, som observerer fra sidelinjen å leser appellene til deg. De mange som kommer. Men som mangler svar. Hvordan kan du etterlyse suksess historier uten å være villig til å høre det som blir bedt om. For en suksess historie kommer ikke av seg selv. Det er hard jobbing, nedturer, seire og tap! Og til tider en uhåndterlig kamp bestående kun av blod, svette og tårer. Jeg er en suksesshistorie. Men den har IKKE kommet av seg selv. 

For 2 år siden var jeg gitt opp. Egentlig av alle. Mest av barnevernet. Men de måtte stå i kampen med meg, å ikke minst i den mot meg! For jeg var lynende sint. Jeg truet. Å jeg var farlig nær med å gjøre alvor av truslene mine. Men bak dette ekstreme sinnet, bodde det en sorg. Å i desperasjon og redsel vågde jeg endelig å be om hjelp, å jeg fikk det. Jeg tok det. Med begge hendene. Det tok ikke lang før tid jeg var inne i spesialisthelsetjenesten. For det var dit  jeg måtte for å klare å håndtere den ultimate livskrisen jeg sto i.

Sammen med barnevernet og Veksthuset fant jeg en måte å slutte å bare overleve på. Å idag lever jeg et godt liv. Et rusfritt liv. Med innhold, glede og mestring. Idag jobber jeg i No Limitation som prosjektleder for å hjelpe foreldre gjennom den samme krisen jeg selv har levd i. Å jeg prøver å bygge broer, sammen med bla Ine som er en livsviktig ressurs for barneverns tjenesten i Stavanger. Det har vært mange runder for komme hit jeg er idag. I stedet for å snakke om alt man har oppnådd når man har levd et liv, måtte jeg i en av alder av 35 år bearbeide å erkjenne alt jeg har mistet. Alt det jeg har tapt! For de var det mange av. Det største av de alle var tapet av min rett til å være mamma i praksis. Det holdt faktisk på å ta livet av meg. 

Sannheten er at endel av rundene med barnevernet ender i livskriser. Det er ikke til å stikke under en stol. Å vi må våge å snakke om det. Kun da kan vi gjøre noe med det!

Barnevernet er en etat i krise. Å de ber deg, de ansatte, om å forstå dette! Nå ber også jeg deg, en mamma i systemet om å erkjenne det å om å gjøre noe med det! En omsorgsovertakelse skjer ikke over natten. Man blir heller ikke utrbrent i et yrke på null komma niks. Nyttårstalen din er lynende klar i mitt hodet, med et soleklart budskap. Suksess i barnevernet! 

Jeg Erna, har mye jeg vil si. Men jeg må vite at du lytter! Du kan ikke bare være en i mengden av dem som snakker. Som tenker. Som ønsker. Suksesshistorier. Du må bidra for å skape dem. Det står tusenvis av ansatte klar for å skape dem. Å jeg er klar for å bidra med mitt. For det er ingenting jeg heller ønsker enn at ALLE mammaer å pappaer i min situasjon skal komme dit jeg er kommet. Men det skjer ikke uten et samarbeid. Å pr idag, finnes det ikke midler eller ressurser for kunne klare å få dette til. Det snakkes om kompetanse heving, flere stillinger, andre stillingsbeskrivelser og samarbeid. Tid er nøkkelen til forståelse.  Forståelse er nøkkelen til samarbeid. Å samarbeid er nøkkelen til suksess. Så vær så snill Erna. Ikke lenger bare lytt! Gi ALLE barn og foreldre den hjelpen de fortjener!!!

 

-Tina-

 

1 kommentar
    1. Takk for at du forteller din historie, utrolig viktig for oss som jobber i barnevernet. Så håper jeg bare Erna og resten av Norges overhoder lytter til din og våre historier😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg