hits

november 2018

Ventetiden i fra helvete...

P kjpesentre over hele verden bugner det snart over av glitter og gull. Det blir lys. Tusenvis av lys. I farger. Mange farger. Det er fryd, det er latter, det er sang og musikk. Det er god mat, drikke og samhold. Det er glede og det er kjrlighet...

For alle er det dessverre ikke slik. Mange av oss lever i en falsk verden i jule hytiden, hvor gleden er blitt som en aggressiv hund som forflger oss i hlene. Julemusikken pumper rene vre fulle av liksomheter. Og gavene ender opp som ett symbol p alt annet enn den gleden vi lever i...Verden er ikke glitter, akkevitt og pinnekjtt. Verden er ikke glede og latter. Verden er ikke familie og samhold. Verden er ikke innpakket i dyre ting. Verden er sprengfull av mennesker som ikke vet hvor de skal gjre av trene sine. Som ikke vet om de vil leve videre. Som gir opp, bryter sammen og visner bort. De lever i en verden som kun er trist. En verden som oppleves kun som falsk og som inhuman. En verden som bestr frst og fremst av en ting. Sorg! 

Forskere sluker lrebker og data for forst verden bedre. For bli trygge og sikre. For bli forberedt. P det som venter. Det som kan endres. Det de kan endre. Problemet med alle lrebkene er at de tar ikke hensyn til unntaket! De gir ikke rom for de unike. De vanlige. De andre. Oss andre. Meg selv inkludert. 
Bkene vi leser er svarte og hvite. Mens det virkelige liv er et kaos av nyanser i grtt. S sannheten er at ingenting kan forberede oss verken p det nydelige eller det smertefulle. Ingenting kan forberede oss p de yeblikkene ingen s ville komme! Ingen mennesker. Ingen lrebker. Det er av disse yeblikkene de blir skrevet. Det er av disse yeblikkene det blir lrt. Gjort om. Det er i disse yeblikkene man lrer. Av livet. Det levde.
 

I r er det frste gang p mange r jeg gleder meg til julen. Til glitteret og pynting av tre. Julepynten som utelukkende bestr av minner. Bde gode og smertefulle. Jeg gleder meg til lukten av pinnekjtt og smaken av riskrem dunket med rd saus. Pakkene under treet. Julemusikken og samholdet. Barna mine. Familien min. Vennene mine. Jeg gleder meg. Som et lite barn. Det er nytt. det er godt. Det er viktig! Jeg ER videre. Endelig!

Som mamma og medmenneske har jeg ftt en gave. Erfaringen min. Som har lrt meg at det tross alt gr an finne tilbake til fargene. Til nyansene. Til kaoset. Til gleden, sorgen, frustrasjonen og latteren. vissheten om at det er godt leve...tross alt! Jeg var mor. Jeg er mamma. Jeg er datter og venn. Jeg er kollega. Jeg er sster. Jeg er tante. Og jeg er idag en motsats av alt jeg var for 2 r siden. Jeg er nktern. jeg lever. Jeg har lrt og jeg lrer. Jeg er et forbilde og ett skrekk eksempel. Jeg er svak og jeg er sterk. Jeg er liten og redd, samtidig som jeg er stor og sterk. Jeg er uredd, og livredd. Jeg er hatet og jeg er elsket. Jeg er rlig og urlig, men jeg er ekte. Jeg er sikker og usikker. Jeg er kjrlig, men trekker meg vekk. Fordi jeg har levd. fordi jeg har mistet har jeg ogs tapt. Jeg har vunnet. Ikke over noen. Men over meg selv. jeg lrer. Hele tide lrer jeg. Om meg selv i mte med andre. Som strever. Jeg har erfart hva hat og bitterhet kan gjre med meg og mot meg,  jeg kjenner den kraften som finnes i kjrlighet og tilgivelse. Det er fortsatt mye som skal p plass, og mens jeg gr ventetiden i mte tar jeg meg selv i og kjenne...at det fortsatt ikke er gull alt som glitrer!!! 

 -Tina-

Den usynlige skammen...

VI M VGE SNAKKE OM DET!
Denne uken er det schizofreni-dagene som handler om flokken! Den viktige, umistelige flokken vr. Hvor identiteten gror integriteten bygges...hvor kjrligheten formes verdiene spres! Gjennom flokken vr, helst i ett samfunn preget av raushet!
Sannheten er at vi lever i et samfunn som nsker fremst slik, vi er endelig p vei! Men vi har en lang vei g...men jeg tror p at vi kan g den! Sammen...
Det er enkelt for meg, tenker du kanskje...du har ikke gtt gjennom det samme som meg! Men tro meg nr jeg sier at alt det du fler, har jeg flt! Alt det du strever, har jeg strevd! Alle trene dine, har jeg grtt! Hjertesorgen din, sjokket, redselen den endelse sorgen! Jeg har erfart den! Urettferdigheten, sinne, bitterheten og hatet! Jeg har flt det med hver en celle i min kropp! bli satt p utsiden av samfunnet, ekskludert fra alle og fra alt! Jeg har kjent p akkurat det samme tapet. For jeg mistet ogs absolutt alt! Hver eneste dag uten flokken min tok livet av meg litt etter litt, til jeg stod igjen med kun et valg! Skal jeg leve eller skal jeg d!


Jeg valgte livet! Men det er frst n at jeg virkelig lever. I mange r jeg gikk rundt som en levende dd, i en konstant hverdags-sorg og en frykt som virkelig tok fart og eskalerte den dagen omsorgsovertakelsen var ett faktum. Ikke bare var jeg ett drlig menneske, jeg var ikke egnet som mor. Det jeg ble fdt til mestre! Den kjrligheten jeg ble fdt til gi. Til mine barn...
Bunnen min var ndd den dagen jeg sluttet grave! Jeg kunne aldri kommet lenger ned...ikke med livet i behold! Det var kun en mulighet igjen n nr dden ikke lenger var et alternativ. Det var reise meg igjen. den kampen er det viktigste oppgjret jeg noensinne har tatt med meg selv! Skammen som nesten ble min undergang, og skylden som drepte meg litt etter litt. Erkjennelsen ble min redning og min strste frykt er n min store styrke!

Jeg har funnet tilbake til flokken min, de har ftt meg jeg har ftt dem! Den er strre, sterkere, mer integrert i meg viser og beviser verdien av raushet. Hver dag! Schizofreni-dagene denne gang, er selve symbolet p hvem jeg er, hvem jeg var hvem jeg nsker og vre. Viktigheten av flokken, verdien av det vre raus, hvem vi blir sammen! For mennesker trenger mennesker for bli mennesker

-Tina-